Nye EU-regler gjør bilen til en råvarebank

Fra bilvrak til sirkulær ressurs

- En bil er mer enn et transportmiddel. Den er også en samling verdifulle materialer og komponenter. Når bilen tas ut av trafikk, kan brukbare deler få et nytt liv i andre biler. Materialer som ikke kan ombrukes, kan sorteres og sendes videre til materialgjenvinning, sier Tom Harald Rudberg, daglig leder i Ragn-Sells Autoparts.

Den nye EU-forordningen om sirkulære kjøretøy skal styrke dette kretsløpet. Forordning (EU) 2026/1738 trådte i kraft i EU 13. august 2026 og skal i hovedsak begynne å gjelde der fra 1. september 2028.

Hva er nytt?

Reglene ser hele kjøretøyets livsløp under ett, fra design og produksjon til reparasjon, demontering og behandling når bilen blir avfall. Blant de viktigste endringene er:

• Kjøretøy skal designes for enklere uttak, reparasjon, ombruk og materialgjenvinning av deler og materialer
• Digital informasjon og sporbarhet skal gjøre kjøretøy, deler og materialer enklere å følge gjennom verdikjeden
• Nye kjøretøy får krav om minst 15 prosent materialgjenvunnet plast fra 2032, kravet øker til 25 prosent fra 2036
• Behandlingskrav skal bidra til å hente ut mer stål, aluminium, kobber og sjeldne jordarter med høy kvalitet

Fra 2031 utvides deler av regelverket til blant annet motorsykler, lastebiler, busser og tilhengere. Kommisjonen skal også utvikle metoder og senere krav for innhold av materialgjenvunnet stål og aluminium. Det peker mot en bilindustri der sekundære råvarer blir viktigere, både for miljøet og for Europas tilgang på ressurser.

Hva betyr dette for norske virksomheter?

Forordningen er merket som EØS-relevant. Før den blir gjeldende i Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. EU-datoene er derfor ikke automatisk norske frister, virksomheter i Norge må følge med på den norske prosessen.

Likevel er det god grunn til å starte forberedelsene. Norske bilprodusenter, importører, verksteder, forsikringsselskaper og flåteeiere er tett knyttet til det europeiske markedet. Nye krav til data, design, deler og dokumentasjon vil derfor kunne påvirke både leverandørkjeder og arbeidsprosesser før reglene formelt gjelder i Norge.

Tre spørsmål virksomheten bør stille nå

1. Har vi oversikt over hvilke deler og materialer som kan ombrukes eller materialgjenvinnes når kjøretøyet tas ut av bruk?
2. Har vi rutiner og data som gjør det mulig å dokumentere hvor kjøretøy og deler ender?
3. Samarbeider vi med godkjente aktører som kan miljøsanere, demontere og behandle kasserte kjøretøy på en trygg måte?

Svarene er relevante allerede i dag. Bedre oversikt kan gi mer ombruk, høyere ressursutnyttelse og mindre risiko for at verdifulle materialer går tapt.

Ombruk først, så materialgjenvinning

- En bildel som fortsatt fungerer, har ofte størst verdi når den kan brukes om igjen. Ombruk forlenger levetiden til ressursene og reduserer behovet for å produsere en ny del. Når ombruk ikke er mulig, er neste oppgave å sortere materialene slik at de kan bli råvarer i nye produkter, forteller Rudberg.

Dette krever kompetanse, sikre prosesser og gode markeder for både deler og materialer. Den nye forordningen er derfor ikke bare et sett med plikter. Den er også et tydelig signal om hvilken retning bilbransjen beveger seg i.

Bygger kapasitet for neste del av kretsløpet

Ragn-Sells Autoparts tar imot utrangerte kjøretøy og selger brukte bildeler. På det nye anlegget på Oppaker miljøsaneres og demonteres kasserte biler. Brukbare deler tas ut, kvalitetssikres og klargjøres for gjenbruk, mens materialer som ikke kan brukes på nytt, sendes videre til materialgjenvinning.

- Slik blir bilen en råvarebank. Ressursene beholdes i kretsløpet lenger og mindre går til spille. Det er godt for miljøet og stadig viktigere for en bilbransje som skal møte nye krav til sirkularitet, avslutter Tom Harald Rudberg.